|
Til ”jusstudent”
Det følgende er ikke et personangrep, men en kritikk av din argumentasjon. Jeg er prinsipielt motstander av kvasi-intellektualitet, antydninger, gjetninger og generaliseringer. Du utviser også til tider en svært merkverdig form for logikk. Og som jeg har vært inne på allerede så makter du ikke å sette ”de harde data” bak noen av påstandene dine. Da dette er, uten å sette det hele på spissen, det aller verste jeg veit, så føler jeg meg forpliktet til å gi noen kommentarer. For øvrig vil jeg stille meg bak Lines anbefaling om at du leser Papendorf-artikkelen, samt krikkerts syn på hva som kjennetegner et selvstendig tenkende menneske.
Du spradet inn i tråden med følgende kommentar:
”Tror du har misforstått. Med det "kkk" peker på, oppfatter jeg ikke vedkommende som om han/hun er bitter, men heller en som kan se en sak fra flere sider. Det hjelper f. eks. ikke mye å ha fått de beste karakterene på jusstudiet/medisinstudiet og dermed ha den beste jobben i bransjen, men allikevel behandle klientene/pasientene dårlig/uetisk.”
Her er du inne på noe viktig, synes jeg. Det å behandle klienter/pasienter dårlig i service-yrker vil ikke være noen umiddelbar genistrek – ikke minst under en inntjeningssynsvinkel. Men hva har egentlig dette å gjøre med ”de beste karakterer” og ”den beste jobben”? Selv vil jeg påstå at en uetisk person med dårlige karakterer og en elendig jobb er like ille.
”Det finnes faktisk mennesker som har gått ut med de beste karakterene av et universitet, men som mangler personlighet.”
Dette er riktig. Men da det også finnes personlighetsløse blant de som har gått ut med elendige karakterer, mister argumentet all relevans.
”Det å ha fått gode karakterer, beskriver ikke momentant at et en person er smart også i det reele livet. Det beskriver heller ikke vedkommendes oppdragelse eller personlighet.”
Så sant, så sant, men nok en gang: snu på mynten og du vil se at det samme kan sies om de som har fått dårlige karakterer. Hvor vil du hen med dette?
”Imidlertid må det legges merke til at det ovennevnte ikke gjelder alle og enhver. Faktisk anslår jeg at tallet på de ovennevnte som oppfører seg uetisk, samt mangler personlighet, er få.”
Til første setning må det spørres: hvilke tall er det du opererer med? I andre setning kommer du videre med et anslag basert på den mystiske sannhet fra første setning. Jeg foreslår at vi legger ned SSB og heller bare bruker deg fremover. Du sitter tydeligvis inne med alle tallene. Da er det vel også liten vits i å lønne de på SSB, for ikke å snakke om alle forskerne innenfor fag som sosiologi o.l. som bruker store ressurser på undersøkelser. Kanskje alt for store?
Fra post # 8757:
”Det finnes faktisk andre ting som er viktigere i denne verden enn penger og status. Eksempler er bedre tid med sin familie, venner, fritid, ære og stolthet. Det å kunne tenke å ha utrettet noe etter en arbeidsdag. Det å føle å ha gjort noe viktig, ikke bare for seg selv, ikke for en annen riking, men også for de fleste i samfunnet.
Å ha et liv, faktisk!”
De som jager penger og status har altså ingen ære og stolthet, og de utretter ingenting mens de er på jobb. Alt de gjør er for seg selv og for partneren sin. De er ikke til gagn for noen i samfunnet, snarere tvert imot. De har ikke et liv. Har jeg forstått innholdet i kommentaren riktig? Altså, dette er håpløs argumentasjon. En frekk kommentar om dyktige mennesker som er nødt til å ofre mye, og som gir plenty tilbake til samfunnet i form av skatt, jf. post # 8758 (Line), for ikke å snakke om fordømt gode advokattjenester!
Fra post # 8768:
”Når det er nevnt, så er jeg en slik person at jeg aldri generaliserer.”
Dette er åpenbart feil, da det meste du har å si om mennesker som oppnår gode akademiske resultater og mennesker som får gode jobber er av generaliserende art.
”Det vil si at jeg er av den mening at det f. eks. finnes gode/onde, snille/slemme, smarte/dumme, ærlige/uærlige, normale/unormale (osv.) mennesker i alle folkeslag, folkegrupper, land, samfunn, firma, selskap osv.”
Denne oppramsingen av kategorier er generaliserende, selv om du (heldigvis) innser at mennesker er forskjellige på tvers av landegrenser og kultur. Forskjellene er imidlertid større enn gode/onde, snille/slemme osv. – det er altså ikke så enkelt – og dermed så generaliserer du også her.
”Min innvending imidlertid er at antallet mennesker av disse to grupperingene kan variere.”
Her støtter du selv opp under generaliseringen. Og nok en gang uten å vise til deskriptiv data.
Dernest konkluderer du på følgende måte:
”Dette betyr, etter min mening, at antallet på de, som er på jakt etter ekstra penger og status, er større hos de største selskapene.”
Hvordan kommer du i det hele tatt til denne konklusjonen? Du sier altså at det 1) finnes forskjellige mennesker i mange kategorier, og 2), at kategorierene varierer, og derfor at det 3) finnes flere som jager penger og status i de største selskapene?
Nå har du antakeligvis rett i at mange i de store selskapene jager penger og status, men ikke på bakgrunn av noen dyptgående analyse fra din side! Her var du heldig.
”Om du har en annen mening, kan du være så god og ha den.”
Lite fruktbar tilnærmingsmåte for diskusjon. Dessuten på grensen til uhøflig. Ingen polemiker med dannelse ville ha sagt/skrevet noe slikt.
”Din mening kan derimot aldri forandre min selv om du foreslår forskjellige bøker.”
Meningen med en diskusjon er heller ikke å forandre motpartens syn. Dette er desverre en stor misforståelse som ofte går igjen . Se for øvrig også post # 8769 (krikkert), som etter min mening setter fingeren på noe veldig viktig.
Fra post # 8772:
”Jeg har faktisk vurdert veldig nøye om vedkommende har rett i det hun sier eller om hun tar feil. Etter en totalvurdering, samt erfaringer i livet, bl.a. om mye dritt i denne verden og om folk som er griske, men som allikevel ønsker å få enda mer i seg, så har jeg kommet frem til det jeg kom frem.”
Jeg trodde virkelighetsbeskrivelser basert på sanseerfaring døde med David Hume? Vel, kanskje ikke så kjapt, men la meg allikevel komme med et illustrerende eksempel. Se for deg to personer. Den ene opplever BARE elendighet, mens den andre opplever KUN lykke og hell. Mens førstnevnte mister armer og bein og familiemedlemmer og hele pakka, er nr. 2 velsignet med et fantastisk utseende, en gudsbenådet sangstemme, gull og grønne skoger og lotto-gevinster og hva det nå måtte være. Poenget er at begge disse personene vil komme med to vidt forskjellige beskrivelser av hvordan livet er, hvordan samfunnet fungerer. Da de to beskrivelsene er uforenelige, må man spørre seg: er én av dem riktige? Svaret på det spørsmålet (forutsatt at den som besvarer det anvender logikk) må bli nei.
Så heller ikke her har du maktet å supplere råmateriale til dine ”sannheter”, som fremdeles er like mystiske.
Fra samme post, in fine:
”Om det er noen som avviser en sak fordi klagefristen er oversittet, så må det vel være folk som er for opptatt av teori og ikke av det reele livet... De som kan innholdet av en bok utenat, men som ikke klarer noen annen verdens ting når de er utenfor universitetets fire vegger.”
Generalisering og bristende logikk, nok en gang. Hvor får man egentlig dette fra, det med at jo dårligere karakterer man får på jusen, desto bedre jurist er man? Ordet ”bitterhet” ble nevnt tidligere diskusjonen, og jeg synes det vitterlig lukter bitterhet og dårlig unnskyldning lang vei. Jeg mistenker at du forsøker å sole deg i varmen av en illusjon. Kanskje hadde Ibsen rett når han skrev: ”Tar du illusjonen vekk fra gjennomsnittsmennesket, tar du lykken fra ham med det samme”. For min del har disse ordene fått ny aktualitet nå. Personer som ikke når helt opp har muligens behov for å si til seg selv at det ikke er så flott der oppe allikevel, og at det bare er dårlige jurister å finne der.
Om post # 8775:
Her snakker du om din religion, og av respekt for denne vil jeg ikke kommentere noe fra denne posten. Annet enn at jeg sliter med å se relevansen i denne sammenhengen.
Faktisk så tror jeg at jeg har poengtert nok. Jeg kunne naturligvis kommentert ditt ”slag for personlighet” kontra meritter også, men nøyer meg bare med å si at jeg er glad for at vi lever i et samfunn hvor de beste kandidatene får de beste jobbene. Mulig at noen foretrekker den sør-italienske varianten med ”I scratch your back, you scratch mine” (som det naturligvis alltid vil være en viss grad av hvorenn man befinner seg), men jeg foretrekker heller meritokratiet.
Som sagt, det øvrige gikk på tvers av flere emner. Meningen var simpelthen å sette fingeren på hvordan man rett og slett ikke bør argumentere. Jeg tenker i mitt stille sinn at dette kan ha en viss opplysningsverdi. Forhåpentligvis har jeg rett i det. Jeg kan også se for meg at flere vil reagere på mitt innlegg, f.eks. ved å kalle det spydig og ufint. Tanken har streifet meg, og om noens følelser har blitt såret av innlegget så beklager jeg dette på det sterkeste.
Jeg blir bare så trist, så trist – av å lese VRØVL!
|
Forum
